lørdag 1. februar 2014

Sint

Hvis du har lyst til å gjøre meg sint. Skikkelig skikkelig sint. Da finner du frem mobilen din. Henter opp Instagram. Der søker du etter hashtag #mammakropp. Så finner du de bildene som samtidig er tagget med #detfinnesingenunnskyldning og #hvaerdinunnskyldning, Vel, da har du klart det.


For vet du hva, jeg trenger faktisk ingen unnsyldning for å se ut som jeg gjør. Som meg selv. Joda, dersom jeg skulle gi fullstendig blaffen i min egen helse. Dersom jeg skulle bli så sliten, så slapp, at jeg ikke klarte å følge opp min egen datter. Ødelegge min livskvalitet.  Da skulle hun fått en unnskyldning. Hun og alle som står meg nær.


Men disse bildene, av panneflate mager. Av tydelige muskler, der det engang var en kul. Disse bildene som fungerer som bevis på at man har slettet alle spor etter graviditeten. De handler ikke om  helse. De handler om hvordan man ser ut. Og det trenger ingen unnskyldning.

10 kommentarer:

Livet i Casa Didriksen sa...

Words!

vigdis sa...

*enig! jeg spiser relativt sunt, holder meg i form og har energi nok i massevis til å ta vare på meg og mine. men rundt magen har jeg fortsatt beviset på at jeg har båret fram to fantastiske barn, og det er jeg så inderlig stolt over! heia realiteten (aka slapp mage!);) sees på onsdag - gleder meg til å hilse på deg*klem v*

Livet, døden, kjærligheten og bamsemums sa...

Tiltredes!

Klissi Mandarin sa...

Hm, synd det ikke går an å re-tagge de bildene med #hvaervitsen.. Jeg greier ikke å bry meg om andre folks kropper så lenge de ikke er i veien for min egen, og det er bare såvidt jeg greier å bry meg om min egen, så lenge den ikke kommer i veien for livet. Glad jeg fikk barn etter 30 så jeg slipper å tenke på å være kul (no pun intended) samtidig, tenker jeg.

Her på Sandaker sa...

Livet i Casa Didriksen: Godt å høre at vi er flere!

Her på Sandaker sa...

Vigdis: Ja, slik tenker jeg også! Jeg er glad i å løpe, og når jeg gjør det, får jeg energi. Også tenker jeg at det har noe med hvilket forbilde jeg vil være, jeg vil jo ikke lære datteren min at det er "sommerkropp 2014", som teller. Men at kroppen er et fantastisk redskap, som kan løpe, hoppe, danse klatre..og kanskje til og med bære frem et barn, hun også. (Det er klisje, men søren meg sant også!)

Gleder meg til å hilse på deg også til onsdag! (Dette begynner å føles som en blinddate, hehe!)

Her på Sandaker sa...

Klissi Mandarin: Ja, #hvaervitsen? "Så lenge den ikke kommer i veien for livet", den likte jeg!
Nei, jeg klarer fint å overse bildene jeg også. Men jeg reagerer på denne "hva er din unnskyldning"-holdningen. Og da tenker jeg jo egentlig ikke på disse bildene, men i samfunnet generelt. Dette med at bra kropp= målbevisst og flink.

Jeg diskuterte dette med en god, og meget klok, psykologvenninne her om dagen. Og hun sa noe slikt som, at hun trodde at det som provoserer oss, er dette fokuset på kropp som frarøver oss det å være fornøyd med oss selv. Selv om ytre kropp egentlig er sekundært, så er det et ytre press som hele tiden minner oss om å ikke senke skulderne, ikke være tilfredse med kroppe e våre. Og plutselig blir det sekundære, veldig primært. Det tror jeg hun har rett i! For jeg tror vi blir påvirket, på et eller ammet nivå, selv om man ikke handler direkte.

To Pluss Tre sa...

Enig med deg - man kan bli helt matt av mindre! Jeg synes det er viktig å holde meg i form, men det er først og fremst fordi det gir meg energi til å oppdra tre aktive smågutter og overskudd til å takle hverdagen! Heia en sunn livsstil, men spar meg for sånne budskap som det der...! :-)

Stina Kålås sa...

Words Carina! Jeg skal lese dette innlegget hver gang jeg er på vei inn i mølla hvor det sekundære blir veldig primært. Takk! :-)

annikken - osloliv sa...

Å, dette var bra skrevet!

Tragisk (!!) at det finnes sånne hastagger, jeg visste ikke at det var mulig engang jeg...men det er vel fotballfrua og beundrerne hennes dette her.

Som andre skriver er jeg enig i at det er viktig å passe på kroppen sin. For å fungere og å ha overskudd til å ha barn. Det blir jo helt feil når målet kun er fin kropp...