onsdag 15. desember 2010

Søsterkjærlighet

Jeg har ett søsken. En søster. En skikkelig attpåklatt av en lillesøster. Som ikke er så lille lenger, egentlig. For, hun har flyttet hjemmefra og inn på folkehøyskole. Hun har begynt å vaske klær og betale regninger. Hun styrer tiden sin selv. Hun lærer om fotografering og får nye venner. Kanskje skal hun ikke flytte hjem igjen, noen gang, hun heller. Og, hun sender søsteren sin meldinger som:


"Hei fine søster:) Mamma sier at jeg burde dra inn og hjelpe deg litt til jul og sånn når vi får juleferie. Passer det?”

Det passer veldig bra det!

Finnes det egentlig noe bedre enn lillesøstre? Som har blitt store. Men som allikevel er lillesøstre.


5 kommentarer:

Pia sa...

Det er flott med søsken - ihvertfall når vi blir voksne! (Vet ikke om gutta mine alltid synes det er så stas med søsken...)

Frøydis sa...

Så fint skrevet da :-)
Jeg har ingen søstre som er yngre enn meg..jeg er MINST, hehe..men trøster meg med at jeg er lengst ;-) De sier jeg er bortskjemt..helt feil, mine foreldre øvde seg på de andre 3, så kom jeg og var ferdig oppdratt, hehe..

Har endelig begynt på gavene til min kjære..ihvertfall begynt..kan bare ta litt av gangen desverre, ellers hadde jeg antakeligvis blitt ferdig..
Fant også mine nye vinterstøvletter, men kun i vinduet, hater å shoppe så jeg gadd ikke å gå inn..får ta med Gubben..da blir det nok sving på sakene skal du se ;-)

Ha en flott dag videre og klem fra meg

Kaspara sa...

Heisan!
Så koselig innlegg! Vel, jeg er selv en slik skikkelig attpåklatt og lillesøster til denne interiørbutikksøsteren min som jeg i blant skriver om butikken til. 15 år er det mellom oss. Da mamma skulle ha meg sa legen at hun var å regne som en førstegangsfødende... så lenge siden sist.
Kos deg med lillesøsteren din!
Klem fra Kaspara

Her på Sandaker sa...

Takk, takk, dere:)

Ja, jeg tror søskenkjærligheten vokser med alderen. Jeg har nok, til min søsters store fortvilelse, tidvis fungert mer som en irriterende ekstramamma..enn en søster;) Men jeg jobber med saken altså. Og selv var jeg ganske misunnelig på mine venner som haddde jevnaldrene søsken som de kunne krangle med..hehe.

Julia sa...

En bror er forresten heller ikke å forakte, selv om min mangler visse omsorgsevner som kanskje, kanskje bare ilegges kvinner i oppdragelsen (eller er det genene? ref. H. Eia)

Veldig koselig lillesøster i alle fall!